Hello,
It's me,
I was wondering if after this whole year you'd like to read
when I go over everything
I'm at NTNU thinking bout the year and how it's been
Ja hallo ja, da var det desember igjen! Tid for adventskalender, som jo har blitt en fin liten tradisjon her i gården. Årets ti beste album, spredt ut på anmeldelser opp mot jul, gjerne med noen hederlige omtaler før den tid. Før vi kommer så langt tenkte jeg å benytte denne gjenoppstartsposten her til å si litt om årets musikkbegivenhet - som selvsagt må bli slippet av Adeles store comebacklåt, "Hello".
Ja, hva kan man si. Tidenes comeback? Hvordan er det mulig å være så definitiv, så sikker, så sterk, så overlegent mye bedre enn alle andre? Ikke spør meg hvilke YouTube-rekorder videoen har slått, spørsmålet er vel heller hvilke den ikke har slått. Ja, den er cheesy. Ja, akkordene er standard. Sangen sier ingenting nytt, den er forutsigbar og følger en velprøvd vinneroppskrift. Men hello da, ta deg en bolle din kyniske kritikerbedreviter. Med "Hello" skytes Adele opp i superstjernehimmelen, det aller øverste sjiktet. Dette er ikke tenåringstalentet som sang "Chasing Pavements", Sia-en som sang "Someone like you", Amy Winehousen som sang "Rolling in the deep" eller Sam Smith-en som sang "Skyfall". Det sjiktet vi snakker om her er Céline Dion med "My heart will go on", og Whitney Houston med "I will always love you" (sangene er ikke helt tilfeldig valgt). Det eneste som mangler er en modulasjon, liksom. Det er for tidlig å si noe om "Hello"s single-performance, men når man ser hvordan tidligere pre-Hello Adele-hits gjør det lenger ned på den lista, kan man jo mistenke at den blir å figurere høyt når tallenes tale er klar.
Videoen har jo nådd legendestatus allerede. Ikke fordi den er så sykt bra eller spesiell, men plutselig har alle sett den, og den er ikonisk - gjenkjennelig og effektfull. Sepiatonene, introen med regnet og fluene og den idiotiske klapptelefonen, stilig Adele i kåpe og solbriller som trer inn i det støvete huset. Og så vasing foran kamera med øynene igjen, før... Hello. Det er så naturhistorisk at du må nesten se det med Attenborough over:
Adele er ei diggbar dame og. Jovial, morsom, full av attitude, erketypisk dagens litt bitchy briter i 20-årene. En fryd å se på i intervjuer og tv-opptredener, og stemmen er sykt imponerende live også. Bare en disclaimer: En ting som gjør Adele litt mindre awesome er at hun ikke har tillatt streaming av sitt nye album, 25 (før hun har tjent "nok" penger på fysisk salg). Derfor blir dessverre ikke 25 tatt med i betraktningen når min liste over årets topp 10 album skal kåres. Likevel, heng gjerne med utover desember, når adventskalenderen på ny rulles i gang!
It's me,
I was wondering if after this whole year you'd like to read
when I go over everything
I'm at NTNU thinking bout the year and how it's been
Ja hallo ja, da var det desember igjen! Tid for adventskalender, som jo har blitt en fin liten tradisjon her i gården. Årets ti beste album, spredt ut på anmeldelser opp mot jul, gjerne med noen hederlige omtaler før den tid. Før vi kommer så langt tenkte jeg å benytte denne gjenoppstartsposten her til å si litt om årets musikkbegivenhet - som selvsagt må bli slippet av Adeles store comebacklåt, "Hello".
Ja, hva kan man si. Tidenes comeback? Hvordan er det mulig å være så definitiv, så sikker, så sterk, så overlegent mye bedre enn alle andre? Ikke spør meg hvilke YouTube-rekorder videoen har slått, spørsmålet er vel heller hvilke den ikke har slått. Ja, den er cheesy. Ja, akkordene er standard. Sangen sier ingenting nytt, den er forutsigbar og følger en velprøvd vinneroppskrift. Men hello da, ta deg en bolle din kyniske kritikerbedreviter. Med "Hello" skytes Adele opp i superstjernehimmelen, det aller øverste sjiktet. Dette er ikke tenåringstalentet som sang "Chasing Pavements", Sia-en som sang "Someone like you", Amy Winehousen som sang "Rolling in the deep" eller Sam Smith-en som sang "Skyfall". Det sjiktet vi snakker om her er Céline Dion med "My heart will go on", og Whitney Houston med "I will always love you" (sangene er ikke helt tilfeldig valgt). Det eneste som mangler er en modulasjon, liksom. Det er for tidlig å si noe om "Hello"s single-performance, men når man ser hvordan tidligere pre-Hello Adele-hits gjør det lenger ned på den lista, kan man jo mistenke at den blir å figurere høyt når tallenes tale er klar.
Videoen har jo nådd legendestatus allerede. Ikke fordi den er så sykt bra eller spesiell, men plutselig har alle sett den, og den er ikonisk - gjenkjennelig og effektfull. Sepiatonene, introen med regnet og fluene og den idiotiske klapptelefonen, stilig Adele i kåpe og solbriller som trer inn i det støvete huset. Og så vasing foran kamera med øynene igjen, før... Hello. Det er så naturhistorisk at du må nesten se det med Attenborough over:
Adele er ei diggbar dame og. Jovial, morsom, full av attitude, erketypisk dagens litt bitchy briter i 20-årene. En fryd å se på i intervjuer og tv-opptredener, og stemmen er sykt imponerende live også. Bare en disclaimer: En ting som gjør Adele litt mindre awesome er at hun ikke har tillatt streaming av sitt nye album, 25 (før hun har tjent "nok" penger på fysisk salg). Derfor blir dessverre ikke 25 tatt med i betraktningen når min liste over årets topp 10 album skal kåres. Likevel, heng gjerne med utover desember, når adventskalenderen på ny rulles i gang!
