Tenk at Terje Olsen fra Mjøndalen er en av verdens beste elektronikamusikere. Et samlet internasjonalt fan- og anmeldelerkorps alike har ventet spent på hans debutplate i mange år. Og når den nå kommer så leverer han til det fulle, og de elsker ham. It's Album Time har blitt en ren seiersrunde for Todd Terje.
Det er så fortjent, så fortjent. Det et et fyrverkeri av et album. Tolv låter og en time lang skulle man tro at man mistet interessen underveis, men helt fra den bombastiske Introen til det velkjente ekstranummeret briljerer Todd Terje med produskjonelle godbiter og fengende melodier. Det er ikke så ofte jeg legger min elsk på et helinstrumentalt album, forrige gang var vel på Jaga Jazzists One-Armed Bandit, og sammenligningen er ikke helt fjern. Her som der er det nok som skjer hele tida, nok å feste oppmerksomheten på til at man ikke kjeder seg, og det er nok hooks til at man vender slavisk tilbake.
Det er mot slutten på den todelte suiten om syden-Preben jeg for alvor skjønner hva slags musiker vi har å gjøre med. Fra en drømmende og solrikt avslappet åpning introduseres stilig et funky bassriff og en drøss med andre elementer, men det hele er smakfullt tilbakelent og ustresset. Men den fete synthsoloen som går over i ville arpeggioer midtveis på "Preben Goes to Acapulco" er så musikalsk og teknisk flott gjennomført at jeg tenker at nå kan alt skje.
Neste låt, "Svensk Sås", er en fest av et mellomspill. Jeg simpelthen elsker scratchinga som kommer inn fra 2:25. Dens partner er den lille sjutaktgobiten "Alfonso Muskedunder" senere på plata. Mange kritiserer disse to låtene som tøysete og irriterende avbrudd fra de discojamene som Terje virkelig briljerer med, men jeg syns han slipper fra også disse med æren i god behold, og de korter ned spilletiden på det som ellers kunne blitt en litt homogen affære. Låter som "Strandbar" og "Swing Star, Pt. 1" og "2" er absolutt solide, med hver sin herlige vibe, men ikke essensielle. Derimot er "Johnny and Mary" "Delorean Dynamite", "Oh Joy" utrolig tilfredsstillende. Førstnevnte er en cover av Robert Palmer og det eneste sporet med tekst på (bortsett fra introen), og Bryan Ferry gjør en fantastisk gjesteopptreden på vokal. Terje har satt ned tempoet, hentet ut så mye stemning fra låta som han kan, og gjort låta helt til sin egen. Resultatet er halvmagisk. De to andre jeg nevnte er storslått, leken og dansbar elektronika som få andre gjør etter ham, og jeg synes de er enda bedre enn universelt hyllede "Inspector Norse". Gigantiske akkorder, fantastiske beats og massive mengder gåsehud er fellesnevnere. Bass-licksa som gradvis introduseres fra 2:12 og så tar over rundt 3:25 på "Delorean Dynamite" er himmelske. Sangen bygger seg opp til episke proporsjoner, og jeg får bare lyst til å skru volumet opp høyere og høyere, og "Oh Joy" er ikke noe svakere.
Det var denne plata jeg nesten avslørte da jeg tidligere i kalenderen nevnte at Emilie Nicolas sto for den nest sterkeste norske debutplaten på lenge. Snakker vi siden Kaizers? It's Album Time er en aldri så liten heltebragd, en hyllest til den beskjedne, morgenkåpekledde musikkelskeren. Todd Terje er blitt en aldri så liten helt.
Det er så fortjent, så fortjent. Det et et fyrverkeri av et album. Tolv låter og en time lang skulle man tro at man mistet interessen underveis, men helt fra den bombastiske Introen til det velkjente ekstranummeret briljerer Todd Terje med produskjonelle godbiter og fengende melodier. Det er ikke så ofte jeg legger min elsk på et helinstrumentalt album, forrige gang var vel på Jaga Jazzists One-Armed Bandit, og sammenligningen er ikke helt fjern. Her som der er det nok som skjer hele tida, nok å feste oppmerksomheten på til at man ikke kjeder seg, og det er nok hooks til at man vender slavisk tilbake.
 |
| Fantastisk design! Let meeeee entertain you! |
Det er mot slutten på den todelte suiten om syden-Preben jeg for alvor skjønner hva slags musiker vi har å gjøre med. Fra en drømmende og solrikt avslappet åpning introduseres stilig et funky bassriff og en drøss med andre elementer, men det hele er smakfullt tilbakelent og ustresset. Men den fete synthsoloen som går over i ville arpeggioer midtveis på "Preben Goes to Acapulco" er så musikalsk og teknisk flott gjennomført at jeg tenker at nå kan alt skje.
Neste låt, "Svensk Sås", er en fest av et mellomspill. Jeg simpelthen elsker scratchinga som kommer inn fra 2:25. Dens partner er den lille sjutaktgobiten "Alfonso Muskedunder" senere på plata. Mange kritiserer disse to låtene som tøysete og irriterende avbrudd fra de discojamene som Terje virkelig briljerer med, men jeg syns han slipper fra også disse med æren i god behold, og de korter ned spilletiden på det som ellers kunne blitt en litt homogen affære. Låter som "Strandbar" og "Swing Star, Pt. 1" og "2" er absolutt solide, med hver sin herlige vibe, men ikke essensielle. Derimot er "Johnny and Mary" "Delorean Dynamite", "Oh Joy" utrolig tilfredsstillende. Førstnevnte er en cover av Robert Palmer og det eneste sporet med tekst på (bortsett fra introen), og Bryan Ferry gjør en fantastisk gjesteopptreden på vokal. Terje har satt ned tempoet, hentet ut så mye stemning fra låta som han kan, og gjort låta helt til sin egen. Resultatet er halvmagisk. De to andre jeg nevnte er storslått, leken og dansbar elektronika som få andre gjør etter ham, og jeg synes de er enda bedre enn universelt hyllede "Inspector Norse". Gigantiske akkorder, fantastiske beats og massive mengder gåsehud er fellesnevnere. Bass-licksa som gradvis introduseres fra 2:12 og så tar over rundt 3:25 på "Delorean Dynamite" er himmelske. Sangen bygger seg opp til episke proporsjoner, og jeg får bare lyst til å skru volumet opp høyere og høyere, og "Oh Joy" er ikke noe svakere.
Det var denne plata jeg nesten avslørte da jeg tidligere i kalenderen nevnte at Emilie Nicolas sto for den nest sterkeste norske debutplaten på lenge. Snakker vi siden Kaizers? It's Album Time er en aldri så liten heltebragd, en hyllest til den beskjedne, morgenkåpekledde musikkelskeren. Todd Terje er blitt en aldri så liten helt.
Hvis du likte den musikkvideon bør du også se videoen til "Delorean Dynamite".
No comments:
Post a Comment